Den 25. september feiret jeg ett år uten heroin. Jeg går på metadon, og kan takke én person for at jeg lever: Sverre Eika. Han er lege på 24SJU, et døgnåpent tilbud for rusavhengige i Oslo. De har liten plass, men det er noe av det beste som har skjedd i byen. Og legen er supermann. Han gjør det som egentlig krever femten leger – hele tiden.
Hva skjer den dagen han forsvinner? Det skremmer meg. Jeg vet ikke om noen andre som har den kapasiteten. Han har nesten en sjette sans når det gjelder rusavhengige. Jeg tror han kan se om vi snakker sant. Han er ikke interessert i papirer, så lenge man snakker ærlig til ham. Til sosionomer sier jeg alltid det de vil høre. Til Sverre kan jeg si det som det er, og det er helt greit. Sosionomer har ikke peiling på medisiner. De er lette ofre for PR. En delegasjon drar til Australia og ser på nye medikamenter. Da kan jeg love deg at det kommer en ny trend til Norge. Plutselig er det Suboxone som gjelder. Så varer det noen år, og så slutter man å snakke om det, for da kommer en ny «vidundermedisin».
Jeg har prøvd alt. Ingenting fungerer, unntatt metadon. Jeg var faktisk motstander av metadon. Jeg var hundre prosent innstilt på å dø. Vinteren 2014 hadde jeg fire overdoser. En gang kjøpte jeg metadon på gata og tok 420 milligram. Det er ekstremt mye når du ikke går på det. Jeg tror 100 milligram kan ta kverken på et vanlig menneske. Jeg gikk på heroin, men jeg hadde prøvd metadon noen ganger for å få pause et døgn eller to, og slippe stresset. (Metadon har lengre virketid enn heroin, red. anm.) Denne gangen ville jeg bare dø. Jeg valgte metadon fordi en overdose av det gjør det vanskeligere å holde deg i live. Halve natta fikk jeg sprøyter med motgift.
Plutselig begynte alt å ordne seg. Folk rundt meg begynte å bry seg, og jeg fikk en ruskonsulent. Jeg gikk til 24SJU og ba om hjelp for første gang på lenge. Det tok ti dager før jeg fikk vite om Sverre Eika. LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) har stort trykk. Sverre korter ned ventetiden med flere måneder. Han gir oss medisin til LAR finner ut om vi trenger medisin. Når LAR finner det ut, er vi kanskje ikke motiverte og mottakelige lenger. Det kan ta år til neste gang. Sverre fanger oss opp direkte. Det begynte som et prøveprosjekt.
Sverre Eika endrer Norge. Andre leger kan prøve seg på det samme. Om de klarer bare en tiendedel, så redder de mange liv. Vi er mange som lever takket være Sverre. Jeg føler meg trygg på at jeg kan kontakte ham og få ting ordnet. Jeg kan snakke med ham om alt. Jeg tror han er fri for fordommer. Jeg har aldri sett ham i hvit frakk. Jeg har aldri følt meg mindre verdt enn ham. I år har jeg hatt det bedre enn noen gang før i mitt liv. Jeg vet at jeg skal bli ferdig utredet og få hjelp.
Jeg vil leve, og det er Sverres fortjeneste.
Teksten sto på trykk i Erliks julebok 2015. Les også intervju med Sverre Eika.